Da vi var barn var det ingenting som var bedre enn å få lov til å gå inn i lekebutikken. Ofte var det slik at mor ville ha oss med til storsenteret, noe som ble møtt med protest helt til mor lovet å ta oss med inn i lekebutikken etter at vi var ferdige med de øvrige ærendene. Dette er et scenario mange vil kjenne seg igjen i, uansett alder.
Lovnaden om et slikt lys i enden av den tunnelen, som var langvarige handleturer på et stort kjøpesenter, er mer eller mindre tidløs. Det eneste som er i stadig forandring, er selve lekene. Mange leker er riktignok også mer eller mindre tidløse så vel som kjønnssegregerte; gutter har alltid foretrukket actionfigurer og plastpistoler foran dukkehus og lekekjøkken (selv om det finnes postmoderne røster som hevder at denne trenden vil snus når samfunnet blir mer egalitært), og for jenter er tilfellet motsatt.
Teknologien og økonomien påvirker
Forskjellen på gårsdagens leker og dagens leker er nivået av teknologi som er å finne. I tillegg har de yngste i dag langt flere leker enn barn av foregående generasjoner. Vi skal ikke så altfor mange tiår tilbake før batteridrevne leker ble regnet som stor stas. Dessuten har vi i dag mulighet for å skjemme bort barna våre med flere leker, i langt større grad enn tidligere. Dette er fordi vi som regel har mer penger å rutte med. Utvalget i lekebutikkene er også større og mer variert.
Et interessant aspekt ved vår digitale tidsalder, er at de elektroniske duppedingsene vi voksne er blitt så avhengige av, som mobiltelefoner, nettbrett og pc-er, er blitt såpass brukervennlige at de har begynt å bli håndterbare for selv de minste. At 6-åringen sitter med et nettbrett i fanget og plugger i ørene er blitt et mer og mer vanlig syn, og det er synd hvis dette går på bekostning av tid som kunne vært tilbragt utendørs.
Ikke la lekene hindre barn i å være barn
Det er ikke uvanlig at foreldre klager over at barna deres sitter for mye i ro og ikke får nok mosjon. Dette er nok et uheldig biprodukt av vår digitale alder. Før i tiden, da vi hadde færre leker og ingen altoppslukende smarttelefoner, var vi tvunget til å more oss ved å være ute og leke. Vi skylder våre barn at vi oppdrar dem til å verdsette det å være utendørs, så de ikke bare tenker på hvilket deksel de skal ha til sin iphone xr.
Det er selvfølgelig mulig å oppdra barn i en slik digital gullalder som vi lever i, uten at det skal bety at de hele tiden blir sittende inne med sine moderne leketøy. Vi må bare være bevisste på at vi ikke skal skjemme dem bort ved å gi dem altfor mange av dem, og sette grenser for hvor mye de skal få bruke dem i hverdagen.