De fleste som har vokst opp i vår tid, kjenner til Barbiedukken, men det er få som kjenner til hennes tyske bakgrunn. Barbidukken ble nemlig utviklet som en direkte kopi av den tyske dukken Lilli. Dukken baserer seg igjen på en tegneseriefigur som pleide å være del av avisen Bild-Zeitung. Tegne
serien hadde vært fast inventar i avisen siden oppstarten, og redaksjonen bestemte seg for å lage dukken, året etter åpningen. Hovedpoenget for dem, var at de så dukken som en god reklameartikkel for avisen, samtidig som det skulle bli den første dukken, som mange pikebarn i det krigsherjede landet kom til å få. Dukken ble deretter produsert fra 1955 til 1964. Samtidig ble det også solgt tøy og tilbehør. Til sammen ble det solgt 130 000 eksemplarer av dukken.
Barbies mor, Ruth Handler, var i 1958 på ferie i Europa, og oppdaget dukken i et utstillingsvindu. Deretter skapte h
un en piratkopi som ble presentert på Den amerikanske leketøymessen på den 9. mars 1959. Hennes selskap Matell, kjøpte i 1964 patentrettighetene til Lilli-dukken, noe som førte til at produksjonen i Tyskland måtte opphøre. Dette har gjort Lilli-dukken til et kostbart samlerstykke. Med sitt begrensede opplag, og høye alder, kan Lilli-dukker i dag oppnå salgspriser på flere titalls tusen kroner. Samlerstykket er selvfølgelig mer verdt, om man fortsatt har originalemballasjen og tilbehør, og om dukken er i god stand.
En løssluppen og fri pike
Bakgrunnshistorien til Lilli ble utformet på et langt mer løssluppent vis, enn den noe konservative, og amerikansk- familievennlige Barbie-dukken. Hun var en selvstendig kvinne. I tegneseriene i av
isen, kommer det fram at hun tjener egne penger, har flere elskere, og at hun lar rike gamle menn ta henne med på ferien. “Jeg klarer meg uten skallede menn, men det gjør ikke min feriekasse”. I avisen ble Lilli-figuren også brukt som en sexy pin-up, som gjerne opptrådte i seksuelt provokative situasjoner.
Det hele kulminerte med en spillefilm, Lilli – en Pike fra Storbyen, som kom i 1958. Hovedrollen ble trukket gjennom en annonsering i Bild-Zeitung, hvor kandidatene skulle sende inn bilde, i håp om en filmstjernekarrière. Den danske skuespillerinnen Ann Smyrner fikk til slutt æren av å få rollen. I kraft av blesten, gikk Lilli-navnet også til å markedsføre andre typer av produkter, som parfyme, sekt og smykker.