Noe av det som har forandret seg i løpet av de siste 20 årene, er at det er blitt mindre krigsleketøy og våpen, som markedsføres mot guttebarn. Mye av grunnen er at våpen har fått et dårlig rykte. I mange land går nemlig samtidig trenden mot at man avvæpner den egne befolkningen. De skal ikke lenger trenes til krig. Det er smakløst og vondt.

Samtidig som denne sensuren finner sted i hyllene på leketøysbutikken ønsker politikerne også å utøve en strengere sensur i videospill, dataspill og i litteraturen.

Det er lett å bli opprørt over slike tendenser, og ønskene om å blande seg inn i andre menneskers saker. Men la oss først se på bakgrunnen som gav oss alt dette krigsleketøyet, som uten tvil er ganske kult, og forteller sin egen historie om action og krig.

I perioden under den kalde krigen, og lang tilbake i tid, var det vanlig å forberede guttebarn for tjeneste ved våpen, i oppdrag fra de rike og mektige. Under den kalde krigen ønsket man at vi skulle kunne forsvare oss mot kommunismen. Kanskje vi heller burde kjempe for frihet, og ikke mot våpen. Frie menn dreper nemlig ikke i andres ærend.