Duplo går i arv

 

Duplo er kvalitets-leketøy fra Danmark og de fleste av oss vokste opp med klossene. De er solide, fengende, og morsomme å leke med, selv om man er blitt voksen. Samtidig er de faktisk så holdbare, at de er i ferd med å gå over flere generasjoner. De første Duplo-klossene kom nemlig ut, allerede i 1969. Klossene har kanskje bleknet litt, men de fungerer fortsatt, slik at familiens Duplo-haug kan forsette å vokse.

Kjøper man Doplo nytt, er produktet relativt dyrt. Samtidig har det også kommet en del morsomme nye deler med nye funksjoner, samt penere og mer underholdende figurer. I dag kan man si at de faktisk er menneskeliknende, noe som ikke var tilfellet på midten av 1980-tallet.

En annen kul egenskap ved klossene er at de, som navnet Duplo sier, er klosser som er dobbelt så store som legoklosser. Det vil si, dobbelt så store i lengde og bredde, men fire ganger høyere. Etterhvert som barna vokser til, kan man supplere samlingen med legoklosser, og bygge store mesterverk. Settene er ubegrenset ekspanderbare, og det er i hovedsak kun lommeboka som setter grenser, for hva og hvor mye man kan bygge.

Krigsleketøy og plastikk-modeller

 

Noe av det som har forandret seg i løpet av de siste 20 årene, er at det er blitt mindre krigsleketøy og våpen, som markedsføres mot guttebarn. Mye av grunnen er at våpen har fått et dårlig rykte. I mange land går nemlig samtidig trenden mot at man avvæpner den egne befolkningen. De skal ikke lenger trenes til krig. Det er smakløst og vondt.

Samtidig som denne sensuren finner sted i hyllene på leketøysbutikken ønsker politikerne også å utøve en strengere sensur i videospill, dataspill og i litteraturen.

Det er lett å bli opprørt over slike tendenser, og ønskene om å blande seg inn i andre menneskers saker. Men la oss først se på bakgrunnen som gav oss alt dette krigsleketøyet, som uten tvil er ganske kult, og forteller sin egen historie om action og krig.

I perioden under den kalde krigen, og lang tilbake i tid, var det vanlig å forberede guttebarn for tjeneste ved våpen, i oppdrag fra de rike og mektige. Under den kalde krigen ønsket man at vi skulle kunne forsvare oss mot kommunismen. Kanskje vi heller burde kjempe for frihet, og ikke mot våpen. Frie menn dreper nemlig ikke i andres ærend.